Hvordan bygget jeg et rororgan i garasjen min.

Bygningsror.

Jeg finner det ikke nodvendig, og heller ikke i min kapasitet, a forklare, pa engelsk, et fremmed sprak, en orgelrors arbeid. Det er mange gode nettsider om emnet. La meg bare nevne Wikipedia, eller hvordan roykroret snakker.

I stedet skal jeg beskrive metoden min og de forskjellige beslutningene jeg matte gjore underveis. Snart etter at jeg begynte a planlegge rorproduksjonen min seriost, ble det klart at en rekke ting matte tas i betraktning.

Det vanligste materialet av hvilket orgelror er laget er en legering av tinn og bly. Dette var aldri et seriost alternativ i mitt tilfelle. I disse tidlige dagene av prosjektet mitt var det faktum at orgelror virkelig kunne v re laget av papir, ikke kommet for mine oyne. Jeg tror jeg kunne godt ha vurdert det, men til slutt ble jeg igjen med tre som den eneste overkommelige maten a ga pa. Jeg hadde noen lengder av mahogny, 9×50 mm i diameter, som jeg brukte til mitt forste ror. Men det var klart at dette ville v re tilstrekkelig for bare fa ror, og jeg var ikke sikker pa om jeg hadde rad til a kjope kvalitetstre for 50-60 ror.

Sa kom jeg over Phil Radfords video pa Youtube, hvor han viser hvordan man lager ror av MDF (Medium density fiber). MDF, for de som ikke vet, er laget av trefibre ved a pafore trykk og varme, er sterk og uniform i tekstur, universelt tilgjengelig i forskjellige tykkelser og rimelig i pris. Jeg bestemte meg for a lage alle mine ror av MDF.

Na kan man sporre om dette ville gi samme lydkvalitet som tradisjonelle materialer. Jeg har det fra palitelige kilder at det har vist seg a v re ekstremt vanskelig a vise at materialene har noen forskjell i tone kvalitet nar det gjelder orgelrorene.

Bredden pa et ror har innflytelse pa tonekvaliteten. Narrrow ror er rikere i harmoniske. Forholdet mellom vindark, slov og munnapning er kritisk, blant annet ikke nevnt her. Vindtrykk er ogsa kritisk. Plassen bestemmes av rorlengdenes lengde. Pa Internett kan man finne tabeller som gir alle de kritiske dimensjonene av en rangeringsror. Jeg hadde tabeller fra Raphi Giangiulio og Johan Liljencrants, Excel-tabeller som kunne justeres for ulike parametere i henhold til dine behov. Den generelle regelen er at hvert ror er forskjellig, i lengden apenbart, men ogsa bredden, munnapningen, vindarket og veggtykkelsen skaleres.

Jeg redegjorde for at det ville v re for tungt for meg a folge disse anbefalingene noye. Fra Phil Radford l rte jeg at enda en hel oktav i samme bredde var mulig, og det var hvordan jeg startet. Snart utviklet planen min til a lage 6-7 ror i samme bredde, og gikk for den gjennomsnittlige bredden av det aktuelle omradet i tabellene. Veggtykkelsen er 4 mm for de minste tolv, 6 mm for de 20 midterste og 9 mm for de 19 i bunnen av spekteret. Jeg lagde ogsa rorene mine med en fast overleppe (se bygningsror illustrert). Denne beslutningen lagret meg litt tid og krefter, men i ettertid kunne en lettjusterbar overleppe komme til nytte nar stemmen ble talt.

Uansett, gjorde disse beslutningene det mulig for meg a planlegge MDF-dimensjonene som trengs, og fa det kuttet hos forhandlerne. Pa dette tidspunktet hadde jeg ikke bestemt hvor mange ror jeg ville bygge, men gradvis kom jeg ned til nummeret 51, fra c (131hz) til d (2349hz). For a spare plass og MDF bestemte jeg meg for a ha bunnen oktav stoppet, det betyr at rorene er omtrent like lange som den neste oktaven over, men bredere.

Jeg begynte a lage ror av midtomradet, ikke for lite og ikke for stort. Mitt verste problem pa den tiden var a fa vindbladet riktig, bade glatt og presist i tykkelse. Jeg gjorde dette ved a kutte, arkivere eller slipe av det lette, til apningen var riktig, og deretter limte jeg pa leppe pa plass. Manglende presisjonsverktoy viste dette seg a v re sv rt tidkrevende og unoyaktige. Senere tok jeg opp metoden for a bruke en pakning, eller shim, av papir eller papp for a bestemme vindbladet, og jeg tok ogsa for a feste underleppen med 2 skruer. Dette er en mye bedre metode, med mindre du har en presisjonsruter for a trimme den lumske.

De apne rorene har et tuningsspor kuttet ned til forsiden, delvis dekket med en stemmeglass. Jeg lagde seks ror med virkelige lysbilder og styreskinner limt pa rorene. Jeg likte ikke denne metoden og provde a finne en enklere mate a holde lysbildet pa. Jeg hadde 1 mm staltrad som jeg pleide a lage pallerfj rer. Det var faktisk mulig a lage fj rer som ville holde lysbildene pa plass, en mye raskere metode, og veldig pent a se pa. Eksempler pa de to typer fj rer jeg har utviklet er i illustrasjonsavsnittet. For de 4 – 5 minste rorene gjorde jeg tuning lysbilder av tynn tinplate, utformet for a passe rundt rorene overst.

De stoppede rorene er innstilt ved a nudge stoppene inn og ut for a variere rorets indre lengde. Stoppene er laget av 20 mm tykt tre, med avrundede kanter og polstret med skinn for a gjore dem lufttette.

For den endelige forsamlingen ma innsiden av et ror v re lakkert. Jeg ignorert sterkt rad til a bruke polyuretan lakk. Den sterke lukten er uutholdelig i et hjem, sa jeg har brukt vannbasert akryllakk i hele. Den klassiske metoden, som dypet rorene i varmt lim, ble ikke engang vurdert.

Navigasjon her.

Fra drom til virkelighet Kronologi Bildegalleri Bygningsror Bygningsror – illustrert Tastatur Organjohann hjemmeside.

Fra bildegalleriet.

Klikk pa sma bilder for a forstorre, og igjen for a returnere.

Forste forsok pa rorlegging. Ingen av disse endte opp i orgelet.